Rudolf Larsen har et leserinnlegg i S-T i dag om 4. september-saken.
Et merkelig innlegg hvor Larsen først gjør greitt greie for saksgangen, men unnlater å trekke en logisk konklusjon. Det er merkelig for Larsen skriver i egenskap av formann i OIF, som er klubben som måtte vike for OIL's fyllefest.
Men Larsen har også mange hatter å holde rede på!
Like viktig som å få en rettferdig ordning for OIF for Larsen , veier hensynet til hans parti; Arbeiderpartiet.
Det rår nok nå en alvorlig engstelse i Arbeiderpartiet på Orkanger at man skal lide et stort nederlag til Stortingsvalget. Med rette.
Derfor blir det intet oppgjør med ukulturen vi ser fra Ashjells side, hverken fra OIFs side eller Larsen, fordi partipisken rår og fordi partilojalitet tydeligvis står over alt, innklusive åpenbare forsøk på å føre offentligheten bak lyset, eller for å si det på trøndersk : Partiet e vektigar einn at ein kar lyg oss rætt opp i ansiktet!
Det er trist for OIF, i denne saken burde i allefall lederen være lojal først og fremst mot klubben han leder!
Dessverre er det slik at ingen er til å stole på for Orkangerfolk - ikke en gang de som skulle være våre egne.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar